Send meg en melding

Er det noe du lurer på? Noe du ikke fant svar på i nettbutikken?
Kanskje har du en tilbakemelding du ønsker å komme med?

Send meg en melding her. Jeg setter stor pris på å høre fra deg!

Koboltveien
Kristiansand, Vest-Agder, 4629
Norway

Bryllupsfotograf og kunstfotograf i fra Kristiansand. Bli med og skape minner.

Blogg

Landskonkurransen i Fotografi 2018

Siri Sødahl

Søndag 8.april på Hell i Trøndelag var det klart for avduking av årets Landskonkurranse i fotografi. Dette er den største konkurransen for profesjonelle fotografer i Norge.  Landskonkurransen slik vi kjenner den i dag fant sin form på midten av 80-tallet, men selve konkurransen har røtter helt tilbake til 1927. Da ble Norske Fotografers Landsforening (som senere ble til Norges Fotografforbund) sin første årlige Priskonkurrance arrangert, med en kategori og seks deltakere (hentet fra landskonkurransen.no). I årets konkurranse var det mulig å delta i 7 kategorier  og det var 183 deltakende fotografer.

 Foto: Kristoffer Wittrup

Foto: Kristoffer Wittrup

Trønderbataljonen tok godt i mot oss spente fotografer i forkant av premieutdelingen.

Jeg ble tildelt diplom for alle mine innsendte bidrag i året Landskonkurranse. Dette er utrolig stort og jeg er svært fornøyd med min egen deltakelse. Over ser du mine bidra i årets konkurranse. Alle bildene er selvportett og personlige prosjekter.

Hvilke tanker ligger bak "Burst from within" ?

Siri Sødahl

Det er så moro når man starter opp med ingenting og ender opp med et bilde man blir skikkelig fornøyd med. Slik var det denne gangen og bildet "Burst from within". 

"Burst from within

Velge sine ord me omhu

Jeg har lenge følt at jeg ikke har klart å lage et fantastisk bilde som går til uttrykket jeg ønsker å gi ut. I det siste har jeg rotet meg borti bilder med mange elementer og kompleksitet. Det var på tide å jobbe tilbake mot det estetisk enkle, men kraftfulle uttrykket. Det er virkelig vanskeligere enn man kanskje skulle tro. Det blir litt som å si mye ved å si lite, man må velge sine ord me omhu. 

Denne gangen gikk jeg til verks uten en spesifikk ide eller tanke, bare et ønske, og satte i gang med å grave gjennom arkivene mine etter bilder. Det er moro hvordan noe bra kan komme helt ut av intet. Det er jo ofte slik at det uplanlagte blir det man setter mest pris på. Likevel har jeg ofte opplevd å lage mye snodig og kjedelig ved bruk av denne metoden. Men noen ganger må man jo ha flaks, sant?

Bildet over var hva jeg startet med. Men jeg klarte virkelig ikke å se hvor dette skulle kunne ende opp hende. Det var for mange elementer, for lite sammenheng, og for lite historie jeg kunne knytte sammen. Så jeg fulgte magefølelsen. Jeg la vekk hele fila og startet på null igjen. Jeg håpet fremdeles at jeg kunne få bruke modellen eller noen andre motiver fra samme fotografering.

Så enkelt, så stille, så vakkert.

Etter litt leting blant gamle arkivbilder fant jeg tilbake til min elskede strand i Santa Barbara. Så enkelt, så stille, så vakkert. Da gjaldt det å få til et objekt som virkelig kunne gi deg "den følelsen". Du vet, den følelsen som ligger langt nede i magen som du ikke klarer å uttrykke. Jeg får lyst til å legge ved eksemplet som filmlæreren min gav oss elever om hva som gav karakteren seks. "Hvis du kan få orgasme av det, ja da er det en toppkarakter". Og det er jammen meg ikke en dum forklaring på å avgjøre om noe er fantastisk bra. For de gangene jeg er virkelig fornøyd med noe så får jeg en deilig og ubeskrivelig følelse. Jeg håper du også har opplevd noe av det samme i det du har lidenskap for. Denne følelsen gjør det verdt å holde på med lidenskapen sin. Jeg kan stirre på bildet å tenke "Aaaah! Jeg digger det!".

Å føle

Så hva har jeg tenkt at dette bilde kan uttrykke? Heldigvis er det ingen fasitsvar på dette spørsmålet, og du må veldig gjerne dele dine tanker om hva bildet får deg til å føle, men jeg har mine ideer. 

For å dra ideen min til dagens samfunn så er "generasjon perfekt" en god link. Vi går rundt i denne verden å strever etter å være så flinke og perfekte. Det er kanskje ikke alltid på grunn av alle andre vi gjør det, men ofte har vi kanskje faktisk lyst til å få til alt. Det er dessverre ikke mulig, og noen ganger blir det for mye for oss. 

Eller så handler det om at vi viser verden at alt er fint, alt er bra, vi har det bra. Men innerst inne sliter vi med det ene og det andre og opplever en storm inne i oss selv. Vi vet bare ikke hvordan vi skal få sakt det. Det blir som å gå i en ørken alene med byrdene sine. Du går og går og går. Men til slutt så blir det for mye å takle. Du blir fanget av stormen. Alt raser sammen. Du blir lammet. Enda en gang sitter man igjen med en følelse som ikke kan uttrykkes i ord. Noen ganger håper man kanskje at de rundt en skal se, forstå, og ta de skal ta det første steget. Kanskje kaster man rundt seg noen sandstormer i håp om at noen skal forstå hva som egentlig foregår inne i sjelen? 

Utrykke seg

Jeg synes det er så fint å kunne uttrykke vonde følelser i fotografi og kunst. Det er så mye man ikke kan få sakt med ord. Samtidig kan man blande det vakre uttrykket med de vonde følelsene. For meg gjør det uttrykket mer sårbart muligens. Man kan finne noe vakkert i det vonde. Uten mørke intet lys. Musikk er også en fantastisk måte å få utrykket følelser på. Språket vårt kommer så alt for kort når det kommer til å formidle hva man har inne i seg. Noen ganger får jeg så mange følelser inne i meg at det eneste jeg kan gjøre er å gråte. Ord er ikke nok. Ved hjelp av musikk og kunst får man flere muligheter til å få ut følelsene man har inne i seg ut i verdenen. 

Hvordan skal jeg få tak i den riktige kjolen til bildene mine?

Siri Sødahl

Dette spørsmålet har jeg strevd utrolig mye med. "Hvor skal jeg finne den riktige kjolen til bildene mine?", "hvordan får jeg råd til å kjøpe de riktige kjolene?", og "hvordan skal jeg få plass til å lagre de forskjellige kjolene?".

Løsningen er enklere enn du tror, og det er ikke jeg som har kommet på løsningen. Brooke Shaden er en strek inspirasjon i mitt arbeid og hun deler mange tips til hvordan jobbe med kreativ fotografering. 

Hennes løsning på kjoleproblemet er et stort stykke stoff! 

Stoffstykke som skal bli til kjole
Rødt stykke stoff til kjole

Siden fotografering er et utsnitt av virkeligheten så trenger du ikke ha en fungerende kjole. Alt du trenger er noe som ser ut som en kjole, og med et stykke stoff har du et godt utgangspunkt for å dandere til en kjole.

Redskap til å lage kjole

Hvordan gå i gang.

For å omgjøre et stykke stoff til en kjole, uten å sy, er gode redskaper å ha klyper og sikkerhetsnåler. Ingen skredderferdigheter er nødvendige. 

 

Stoffstykket jeg har brukt har størrelsen 2,7m x 1,4m. Det er lettere å jobbe med et stor stykke stoff og for meg fungerte denne størrelsen ganske bra. Stoffet jeg har brukt kjøpte jeg på IKEA og heter DITTE, et rimelig og enkelt stoff. Det er en fordel å velge en kraftig farge da det er enklere å endre fargen i Photoshop i etterkant enn et gjennomsiktig eller dust stoff. Ved å kunne endre fargen i Photoshop får du muligheten til å skape endre flere type kjoler, dermed trenger du ikke kjøpe nytt stoff hver gang du ønsker en ny farge på kjolen.

Feste stoffet til en kjole
lage midje på kjolen

Så er det bare å sette i gang med å feste stoffet til kroppen. Her er det bare fantasien som setter en stopper. Bruk sikkerhetsnåler til å feste stoffet. 

feste kjole med sikkerhetsnål
Bruk klype til å lage midje

Klyper er gode å bruke til å skape en midje og holde større mengder stoff på plass. På mitt bilde skulle jeg kun vise fronten og da gjør det ingenting å ha stygge klyper på baksiden.

Og etter litt fiksing og triksing har man plutselig skapt en kjole. Hvis noen av sikkerhetsnålene synes er det null problem å fjerne disse i photoshop i etterkant. Men det er bestandig lurt å minimere elementer som må fjernes i etterkant. 

kjole ut av et stoffstykke
cocktail kjole fra et stykke stoff

Morgenstund for sjelen

Siri Sødahl

De late morgentimene er gull verdt. Når sola er på vei opp og man får inn deilig vinduslys og man kan sette seg ned med en kopp kaffe og nyte stillheten. 

morgenkaffe

Med blanke ark er morgenen en herlig start på en ny dag. Den dårlige eller slitne stemningen fra dagen før er forsvunnet og verden ser litt lysere ut. Å starte dagen med en kort yogaøkt får kroppen i gang etter å ha stivnet gjennom natten. Kanskje det er slik det er å bli voksen. Etter at kroppen er satt i funksjon kan man sette på radioen, høre seg dagens nytt, og få i seg dagens første måltid. Hvis alt ligger tilrette får man giv til å fange øyeblikket med kameraet. Noen ganger er det det enkle som skaper interesse. For det handler om lys og form. Det viktigste er å skape og gjøre det du føler for.

Ha en fantastisk dag akkurat der du er.

morgenportrett

Hva ligger bak "Dra på en vissen fortid"

Siri Sødahl

Vi bærer alle med oss fortiden vår. Den er med på å forme hvem vi er som menneske i dag. Men noen ganger kan fortiden ta for mye plass i nåtiden og fremtiden. Kunsten å legge fortiden bak seg kan bli en utfordring. Med en vissen fortid på slep blir livet i dag en utfordring å leve. Lær å gi slipp på det vonde og ta med deg de gode minnene. For fortiden er en del av hvem du er.


Hvordan ble "Dra på en vissen fortid" til?

"Dra på en vissen fortid" er et sammensatt bilde og består av 4 ulike bilder; bakgrunn, person, rose, og tåke.

Bakgrunnsbildet er tatt en høstdag jeg var på tur i skogen. Det ble tatt med et 50mm-objektiv og dermed tok jeg de resterende bildene også med et 50mm-objektiv for å få likt perspektiv.

bakgrunn

Bilde av meg selv tok jeg på en parkeringsplass med et svakt fugleperspektiv. Punktet jeg skal plassere modellen inn i ligger i en vinkel lavere enn kameraet sitt ståpunkt, dermed blir det mest naturlig å fotografere modellen litt ovenfra for at den lettest skal gli inn i bakgrunnen. 

For at det skulle se naturlig ut at jeg holdt stilken til blomsten har jeg under fotograferingen av meg selv holdt på en annen pinne. Dermed blir håndposisjonen naturlig.  

Blomsten ble fotografert med lik vinkel, klippet ut, og plassert inn med modellen.

nattkjole-dame.jpg
dame-med-blomst.jpg

Slik ser bildet ut når elementene plasseres sammen. Her har jeg lagt til en skygge under blomsten og damen for å få følelsen av at man faktisk står i bildet. Skygge er gull verdt for å få elementer til å se realistisk ut.
Videre har jeg jobbet med lys, farge og kontrast for å skape den rette stemningen til bildet.

helt-bilde-uten-overlag.jpg

Etter å ha lagt til fargejusteringer, lysjusteringer, og tåken er bildet komplett. Jeg har skapt magien jeg jaktet etter.

dra på en vissen fortid

3 tips til bryllupsfotograferingen din

Siri Sødahl

Det er ganske mye man skal tenke på når man planlegger et bryllup. En del av denne planleggingen er fotograferingen. Det er litt av hvert man bør huske på til fotograferingen så her kommer 3 tips til noe av det man bør tenke på.

 

1. Ta med mat

"Uten mat og drikke duger helten ikke". Man er ofte veldig spent på bryllupsdagen og det kan være vanskelig å få i seg gode måltider. I tillegg blir det ofte mange timer mellom vielsen og middagen. Derfor er det lurt å ta med seg et mellommåltid til fotograferingen slik at man holde energinivået oppe. Dette kan være rundtstykker, banan, yoghurt, eller lignende mat. Ta med noe som er lett å hive i seg og gir energi. Husk også å ha med drikke. Denne oppgaven er fin å gi til forloverne.

2. Ta med varme klær og gode sko

Brudekjolen er ikke det varmeste plagget og været i Norge er svært variert og ustabilt. For å unngå blå lepper og skjelvende brud er en varm jakke smart å pakke med seg til fotograferingen. Denne kan man hive på seg i mellom bildene så man unngår å fryse.

Ofte foregår fotograferingen ute i skog og mark. Hvis det er ulent terreng eller vått kan det være kjekt å ha med et par gode sko eller støvler å bytte til så man unngår å skitne til brudeskoene.

3. Sett av nok tid

Tiden flyr i godt selskap så husk å sette av nok tid til fotograferingen. Dette er viktig for å unngå stress og for å få gode bilder. Hvis fotograferingen skjer etter vielsen må man legge inn tiden det tar etter vielsen er ferdig og man kommer seg avgårde. Det kan ofte ta lang tid å hilse på alle gjesten på vei ut av kirka i tillegg til at gjestene gjerne vil ha bilde av brudeparet foran kirka før man går videre. Legg inn gjerne 30min til denne delen. Til selve fotograferingen anbefaler jeg å sette av 2 timer utenom kjøretiden fra kirka til location og fra location til festen. Da er man sikker på å rekke festen og kan nyte dagen uten stress. 

Ingrid og Johan på vei ut av kirka

Sette sammen et vinterlandskap

Siri Sødahl

Det har i puljevis vært litt vinter her på Sørlandet til slutt denne vintersesongen. Da er utfordringen å utnytte vinterlandskapet til å lage nye fotografier. Det er ikke bestandig så lett. Om vinteren er det gjerne kaldt og vått, man må kle på seg mye klær og det er tungt å bevege seg ute. Det synes i hvert fall jeg og det er utrolig tungt å komme seg ut av døra med fotoutstyret. Men her om dagen hvor det snødde som verst tok jeg med meg en kjole og kameraet ut i snøværet.

Resultatet av min tur i snøen:

Nå er det ikke slik at jeg befant med på Sunnmøre denne dagen hvor disse fjellene kommer i fra, men ved hjelp av photoshop var dette mulig å få til. Det var en fordel at bildet av modellen ble tatt i snøen for å få motivene til å blende seg lett sammen. Faktisk var det ganske lett å sette disse bildene sammen og så ble jeg så fornøyd med hvor fint bildet ble. Det originale bildet jeg tok denne snøværsdagen var jeg dessverre ikke så veldig tilfreds med. 

Et av bildene fra shooten

Her ser du en av originalbildene fra shooten lett redigert. Det er kanskje ikke helt på bærtur, men det manglet magien for at jeg skulle bli fornøyd med det. Heldigvis gav jeg ikke opp her men tok en titt i arkivet mitt for å se om det fantes noen bilder jeg kunne kombinere med disse for å skape noe jeg kunne bli tilfreds med. Med noen forfrosne fingre under fotograferingen ville det blitt for ergelig om det ikke skulle bli et vellykket bilde ut av shooten.

 

Og jammen klarte jeg det. Vinterfjellbildene jeg har tatt i Volda har virkelig kommet til nytte i bildeskapingen min. Dette er en god grunn til hvorfor man bør ha med seg speilreflekset oftere og ta bilder av landskap

Hvordan jeg satte sammen dette bildet:

Hva synes du om bildet?


Hvordan innrede med rammer i hjemmet

Siri Sødahl

hvordan-innrede-med-ramme

Jeg simpelten elsker rammer. Å vandre i rammeavdelingene på butikker er som en del av himmelen for meg og jeg skulle gjerne tatt med meg halve butikken hjem. Men så må man være realist og huske på at man ikke har behov for alle rammene. For hva skal man gjøre med dem? Jeg har et par tips til deg.

#bildepåvegg
 #fotografsødahl

 

 Veggkunst av tomme rammer

tomme rammer som kunst på veggen

Hva med å lage veggkunst ut av tomme rammer? Det syntes jeg var en god ide. Jeg hadde vært på en del bruktbutikker, blant annet Gjenbruk, og kjøpt en del tomme rammer som jeg syntes hadde så nydelig profil. Problemet var bare at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre med dem, helt til jeg kom på denne ideen. For at det skulle bli en helhet i veggdekorasjonen spraymalte jeg rammene i sort og kobber. Jeg har fått en elsk på kobber-fargen i hjemmet mitt for tiden. 

Så er det bare å slå seg løs og finne en spennende komposisjon for hvordan man vil henge opp rammene. Det kan være en fordel å ha forskjellige størrelser på rammene for å få til en spennende harmoni. Til oppheng har jeg brukt fisketråd som jeg har stiftet fast på baksiden av rammene. Dette er en sterk og nesten usynlig tråd og gir deg mulighet for å henge rammene over hverandre. Trådene er festet i taklisten ved bruk av tegnestifter. På denne måten slipper man å lage hull i veggen.  De store rammene har to tråder mens de små holdt det med en tråd. 

 Collage av rustikke rammer

Hvem andre enn meg er glad i gamle bilder? Hvis du er en av dem, så dra dem frem fra skuffen og få dem opp i dagslys. Her er hvordan jeg gjorde det. 

Collage av rammer med gamle bilder

På denne veggen har jeg laget en collage av forskjellige rammer med gamle bilder av familien min. Noen av rammene er originale gamle, mens andre er kjøpt nye med slitt utseende. Hvem sa at rammer må være like? Det er ingenting i veien for å henge en god blanding av rammer og størrelser sammen på en vegg.

Det er likevel noe det kan være greit å tenke på. Jobb med veggen som en helhet. Du må dermed være bevisst i hvordan du henger rammene sammen. Tenk på at rammene sammen skal bli til et bilde.
Videre er det bra å ha en rød tråd på veggen. Hos meg har det vært å bruke rammer som ser gamle ut og som har en nogenlunde lik tonenyanse. I tillegg består bildene av bare gamle bilder, flesteparten sort-hvitt-bilder. 

gamle bilder på vegg

Hvordan har du innredet med rammer og bilder i hjemmet ditt?
 

DEL DINE IDÉER PÅ INSTAGRAM #BILDEPÅVEGG #FOTOGRAFSØDAHL


Hvor henter jeg inspirasjonen til fotografiene i fra?

Siri Sødahl

Hvordan kan man finne inspirasjon til å lage nye bilder? Hvordan unngår man å bli låst fast? Det er så viktig å ha noen gode kilder til hvor man henter ny inspirasjon og nye ideer for å klare å skape noe nytt. La meg få presentere noen av mine kilder til inspirasjon.

1. Magasiner

Magasiner i trykket format er et av stedene jeg henter inspirasjon i fra. Å sette seg ned å bla i et helt nytt magasin gir meg en god følelse. Det er spennende å lese samtidig som man får visuelle inntrykk. Forskjellige typer blader, forskjellig inspirasjon. Selv er jeg mest glad i interiørblader og kreative magasiner slik som Fotografi. Det er viktig å gå utenfor sitt eget fagområde når man skal hente ny inspirasjon, så kunstmagasiner kan være smart å lese for fotografer.

Å sette seg ned med en deilig kopp kaffe og et nytt magasin er en deilig følelse
Magasinet Fotografi

2. Creative Live

I blant (ganske ofte) trenger man påfyll av kunnskap og ideer. Creative Live er et fantastisk nettsted som kan hjelpe deg med det! 

Creative Live er et nettsted som tilbyr nettbaserte klasser innen forskjellige fagfelt slik som fotografering. Du kan enten logge deg på og se klasser som går direkte gratis, eller du kan kjøpe hele klasser og se dem når det passer deg. Det var her via et kurs med Brooke Shaden at jeg lærte meg hvordan jeg kunne ta bedre selvportett og lage mer interessante bilder, noe jeg fermdeles jobber med. Det er utrolig bra kvalitet på innholdet du finner på Creative Live. Pass på å sette av et par timer hvis du tenker å tune deg inn på et kurs.

3. Filmer

Det er så mange av dagens filmer som er så vakkert filmet. De er blitt utrolig gode på å skape stemning og følelser i bildene spør du meg. Så å sette seg godt ned i sofaen og se en god film kan få ideene til å rulle. Følg med på hvordan de lyssetter, hvordan de bruker farger, og hvilke utsnitt de velger. 

Carol er en film som jeg synes har et spennende uttrykk.

4. Brooke Shaden

Og så var vi kommet til mitt store idol og inspirasjonskilde, Brooke Shaden! Hun er en av de viktigste personer i utviklingen av mitt personlige uttrykk. På bloggen til Brooke Shaden kan du lese om hvordan hun lager fotografiene sine og mye annet av inspirasjon. Det er en veldig nyttig blogg å lese om du liker drømmende bilder, og selv er jeg jevnlig innom får å fylle på med kunnskap. 

Brooke Shaden

5. Musikkvideoer

Til slutt vil jeg slå et slag for musikkvideoer. Det er godt dette mediumet ikke har forsvunnet. Det finnes mange spennende videoer der ute. Bilde satt sammen med musikk gir en ekstra dimensjon til uttrykket og kan være med å gi meg en dypere følelse for noe. Musikkvidoer gjør noe spennende med å prøve å visualisere sangen, og mange tar dette seriøst og bruker det kunstneriske uttrykket på en spennende måte. En av dem jeg liker å sjekke ut videoen til er Aurora. Musikken hennes har den stemningen jeg liker å fordype meg i.

Håper du har fått noen nye ideer om hvor du kan hente inspirasjon i fra og kanskje blitt litt inspirert. Har du noen gode måter du finner inspirasjon? Del dem med meg.

Premieutdeling Landskonkurransen 2016

Siri Sødahl

Søndag 3. april var det premieutdeling av Landskonkurransen i Stavanger samtidig med Landsmøtet i regi av Norges Fotograf Forbund. Jeg hadde et ganske høyt mål å slå fra i fjor hvor jeg kom på delt 10.plass. Like bra gikk det ikke i år, men det ble premiering likevel. Jeg fikk tildelt to hederlige omtaler, en for bildet "Forgotten" og en for "Standing Tall".

Over ser du alle bildene jeg sendte inn til konkurransen. De to øverste bildene nådde ikke gjennom nåløyet, mens de to nederste akkurat gjorde det. 

I tillegg har jeg i vinter deltatt i FEP konkurransen, en europeisk konkurranse. Her ble jeg topp ti i kategorien illustrasjon. Ikke småtteri det! Bildet som kom i gjennom var fjorårets sølvmedalje i landskonkurransen, bildet "Dust". 

Etter premieutdelingen fortsatte landsmøtet i Stavanger i 3 dager til. Her har jeg fått mye ny inspirasjon og tanker rundt fotografering. Fotografer som holdt foredrag var Morten Krogvold, forresten første gang jeg har hørt han, Agnete Brun, Knut Koivisto, og selveste Vee Speers. Så nå sitter jeg igjen med en god del nye ideer jeg må ta fatt i.

Simen Lyngroth

Siri Sødahl

Å lage bilder som stemmer med musikken, det er noe jeg setter pris på. Så å få i oppdrag å ta artistbildene til Simen Lyngroth var noe jeg tok med stor iver. For å få til bilder som stememr med musikken er det viktig at jeg kan relatere meg til musikken. Som oppdragsgiver er det viktig å finne en fotograf som har stilen man ønsker på bildene. Simen sa han likte arbeidet mitt veldig godt og det gav meg større trygghet i å gjøre hva jeg tenkte. 

Simen har en en noe melankolsk, mørk, og poetisk musikkstil så tanken var å få til noen bilder som gjenspeilet dette. Disse temaene er noen som passer veldig godt til hva jeg liker å fotografere generelt, så det skulle jo bli greit. Men det oppstod et problem. På fotograferingsdagen stod sola helt alene på himmelen uten en eneste sky å tildekke seg med. Nedtur. Dette gav meg en ekstra utfordring. Vi ble ventende litt til sola gikk litt ned og ble svakere. 

Heldigvis finnes photoshop. Her kunne jeg hente inn stemningen igjen. I fra lystig sommerdag til ettertenksom, poetisk stemning. Simen ble i hvert fall fornøyd med resultatet, og da er min oppgave gjennomført. Selv hadde jeg et ønske om å få til noe enda bedre. Men jeg har forstått det slik at jeg alltid ønsker å være bedre enn hva jeg gjør. Man kommer aldri i mål. Og det er jo litt fint og, så lenge man klarer å sette pris på hva man har og faktisk har oppnådd.

Hør singelen Wake me up på Spotify


Enda mer vinduslys

Siri Sødahl

Vinduslys er virkelig fantastisk. Jeg har ikke hatt tilgang på studio på et par år og jeg har trodd det var noe jeg savnet. Men så var jeg innom et fotostudio for et par dager siden og fikk prøvd litt igjen. Og vet du hva? Jeg fant ut at det var noe jeg virkelig ikke savnet! Det gav meg ingenting å stå inne i et studio og flytte på lamper foran en flat bakgrunn. Det ble skikkelig tamt, rett og slett. Jeg synes fremdeles det er spennende å jobbe med lyssetting (for fotografi er jo lys), men jeg vil heller ta det ut i felten. For tiden er jeg mer interessert i å ta foto som forteller en historie og har en stemning du kan dykke dypere inn i. Samtidig er det så mange valg man må ta når man jobber i studio. Man må selv sette absolutt alt lyset man vil ha i bildet. Mens jobber jeg ute kan jeg ta det lyset som finnes og bruke det på best mulig måte. Det passer meg bedre for tiden. Det kan være en like stor utfordring, bare en annen type. 

Derfor er jeg veldig glad i mulighetene man har fra vinduslys. Lett tilgjengelighet er ofte et kriterie for at noe skal bli gjort, og et vindu kan du finne hvor som helst. 

Portrett i vindusslys

Dette er et veldig enkelt oppsett. Vinduet er ganske stort og plassert til høyre for modellen. Med et stort vindu blir det gjerne mykere overganger til skyggepartiene. Da oppnår man en myk lyssetting, noe som er flatterende på de fleste. Samtidig er det da ikke like viktig hvor nøyaktig du setter lyset. Det vil falle mer naturlig uansett. (Ta det med en klype salt.)

Portrett med vinduslys bakfra

Her har jeg gjort en "spennende" vri. Nå er modellen plassert rett foran vinduet og jeg får motlys. Ved å overeksponere bildet vil ansiktet bli riktig eksponert og bakgrunnen utbrent. Her er det omtrent ikke en eneste skygge i ansiktet hennes. Det er veldig mykt, men kan også bli litt flatt. Så du må tenke på hva du ønsker å oppnå når du velger lyssetting. Du kan lage ganske mange ansiktsformer bare ved hjelp av lyset.

miljøportrett i vinduslys

Til slutt slenger jeg med et lite "miljøportrett" av meg selv. Her er det igjen bare vinduet som lyssetter bildet. Alt lys i rommet var skrudd av. 

Jeg håper du har fått noen flere ideer om hvordan du kan utnytte vinduet som lyskilde i portretter. Det er i hvert fall et fantastisk verktøy. Lær deg å se lyset, det er slik du lager et fotografi.

Hva skjer i redigeringen?

Siri Sødahl

Jeg tipper at du er nysgjerrig på hvordan bildene mine blir til. Jeg er i hvert fall alltid nysgjerrig på hvordan andre fotografer får til bildene sine. Så jeg tenkte jeg skulle gi dere et lite innblikk i hvordan fotografiene mine blir til. For du skal vite, bildene ser virkelig ikke så flotte ut rett ut fra kameraet.

Photoshop er min bestevenn og det er der magien skjer. Jeg synes photoshop er et fantastisk redskap for å skape noe spennende. For meg er det ikke juks å ty til forbedringer gjennom dette programmet. For dem som sier at det var bedre i den analoge tiden har kanskje ikke fått med seg hele sannheten. På den tiden brukte de også redskaper for å mørklegge og fremheve deler av bildet til print. Det er feks. herfra uttrykkene "burn" og "dodge" som brukes i photoshop kommer i fra. I min fotografiske stil så er jeg ikke ute etter å etterligne virkeligheten. Jeg ønsker å skape noe du ikke finner i denne verden. Det skal være en mulighet til å drømme seg bort, vekk i fra virkeligheten. Siden jeg ikke kan male eller tegne ut mine ideer så bruker jeg fotografi for å skape det visuelle uttrykket jeg har inne i hodet mitt. En maler blir ikke kritisert for å forandre på virkeligheten, mens det er mye enklere å ta en fotograf for dette. Er det snakk om journalistiske bilder så blir det en annen sak. Men det er ikke hva jeg driver med. Som kunstner er foto mitt medium, og jeg ønsker å få til det samme som en maler eller annen kunstner gjør.

Så her får du en liten videosnutt med hvordan bildet "I will never forget" så ut før redigering og hvordan det utviklet seg til å bli hva det ble til slutt. Det er ganske stor forskjell på start- og sluttprodukt.


Rom for beundring

Siri Sødahl

Islandbildene tar aldri slutt. Nå er det ikke lenge før det var et år siden jeg var på reisefot dit og jeg kommer stadig tilbake til fotomappene fra turen og finner bilder jeg kan jobbe med. Jeg blir like betatt hver gang over den deilige frihetsfølelsen jeg fant på Island og finner i bildene..

"She was quite alone in the world. No one around. No one to listen. Only the running water to hear her thoughts. It would keep her secrets as she wandered off."

Bildet her er på en måte veldig enkelt, men like vel så skjer det så mye i det. Vann i bevegelse er så mektig. Det kan ødelegge fjell. Kjenner du følelsen av å stirre på vann som faller? Det er noe fortryllende med det. På samme måte som å stirre inn i et bål. Noe så enkelt, men så behagelig å se på. Naturen er så utrolig fantastisk. Jeg blir så fasinert over den og får så mye glede av å beundre den. Naturen setter ingen spor av tid. Det kan være år 1749 eller 2015 og du trenger ikke se forskjell. Jeg liker å unngå elementer som tidsetter motivet i fotograferingen min. Fotografisk stil vil uansett kunne ta seg av det. 

Created for a place I´ve never known

Teksturen på dette fjellet er helt fortryllende magisk. Åh, som jeg elsker det! Har jeg nevnt at jeg har en forkjærlighet for fjell og stein? Som liten samlet jeg på steiner og jeg har fremdeles den samlingen. Man blir aldri helt voksen, og godt er det. Som liten ser man gleden i de enkle ting så mye lettere. Jeg tror det er viktig å holde på dette. Det er som regel de små ting som gir de største gledene.

Jeg klarer rett og slett ikke beskrive i ord hva jeg føler for bildet. Det ligger så mye følelser i det som ikke kan konkretiseres. Her er det ingen opplagt historie. Det er et veldig åpent bilde og man kan selv legge i det hva man ønsker. Samtidig så ligger det så mye der. Det er et veldig enkelt motiv, men jeg elsker stemningen som er. Man kan spør seg hvem denne jenta er, hva har hun opplevd, hvorfor er hun her? Jeg vet ikke om det bare er meg som ser dette eller om det er noe mer universielt? Man får jo et helt annet forhold til sine egne verk og kan aldri bli helt objektiv til dem. 

Hva får bildet deg til å føle og tenke? 

Jeg vil veldig gjerne høre dine synspunkter på bildene. Alle har så forskjellig oppfatning av verden at det er spennende å dele dem.
 

God Jul

Siri Sødahl

"Og der hvor jord å himmel møtes, i barnet som ble lagt på strå,
der kan vår lengsel finne hvile, og vår tanke forstå"

God jul, godtfolk. Det har blitt lille julaften og det er tid for å finne juleroen. Hvert år liker jeg å lage et julekort og i år er intet unntak. Selv om det er få stedet i landet som har fått snø til jul, så tok jeg tak i litt hjelpemidler og skapte et vinterlandskap for årets julekort. 

For meg er årets julekort litt mer kjølig enn mine tidligere kort. Dette står i stil til min følelse rundt jula i år. Jula er ikke bare en strålende og koselig tid. For meg bærer den med seg mye sorg og lengsel. Det er en tid hvor det synliggjøres hva man savner. Derfor har jeg i år dempet ned på mine egne forventninger til jula. Jeg har ikke hatt en liste over juletradisjoner jeg må gjøre, slik som å bake mange slag med julekaker, eller pynte hele huset til jul. Faktisk har jeg bare laget et slag med julekaker og det er så vidt synlig i huset at det er jul. Og i år så passer det meg veldig bra. For det er ofte når man bygger opp store forventninger til hendelser at man får de store nedturene. Så i år prøver jeg en motsatt strategi. Ingen forventninger, la jula komme som den gjør, og håpe de stundene man får blir gode. Jeg tror nok julaften blir en koselig kveld.

Jeg kan legge så mange følelser ned i dette kortet. Det handler om en lengsel for dem som ikke er tilstede lengre. Min far var en fjellets mann, naturens mann, en vinterens mann. Dette er litt til ære for ham. Kanskje er han i solstrålene bak fjellet? Det ligger noe håp i bildet i tillegg til denne lengselen.Det kommer en tid. En tid med glede. Og bildet handler om hvor vakker naturen er. Vår storslåtte natur. Den er så vakker. Naturen er det beste stedet å søke terapi og ro i. 

Er det lov å si at jeg er ganske fornøyd med årets julekort og at jeg synes det ble veldig vakkert? Jeg velger å tro det. Jeg kan se så mange andre følelser i dem enn hva jeg tror andre gjør, siden det er min prosess. Men kanskje du ser noe i bildet som passer til deg og din historie som ikke jeg har tenkt på. Det er mye det jeg synes er så nydelig med kunst. Det er et visuelt uttrykk for alt man ikke klarer å sette ord på.

Og med det vil jeg ønske deg og dine en god juletid.

Storeslem i Laugs konkurransen på Sørlandet

Siri Sødahl

diplomer for laugs konkurransen i fotografi sørlandet

Nylig i høst meldte jeg meg inn i Norges Fotografforbund igjen. Jeg har ikke vært medlem siden jeg sluttet i jobben min hos Studio G som nå begynner å bli 3 år siden, og jeg har savnet å være en del av et profesjonelt fellesskap. Jeg meldte meg inn akkurat i tide til å delta i laugskonkurransen for Sørlandet. Da snakker vi om at innleveringsfristen var dagen etter jeg ble medlem. Heldigvis hadde jeg en del bilder klare så det var bare å velge noen jeg hadde lyst til å teste ut for landskonkurransen. 

Premieutdelingen ble holdt på årets julebord, men atter en gang hadde jeg ikke mulighet til å være tilstede da jeg var i California på dette tidspunktet. (Sist gang jeg ikke fikk være tilstedet var under premieutdelingen av landskonkurransen i vår hvor jeg gjorde det overraskende bra med en delt 10.plass.) Heldigvis hadde jeg min venninne og kollega Elida Åsland tilstede også denne gangen og hun kunne holde meg oppdatert på resultatet. 

Du kan tro jeg ble passe overrasket da jeg høre at jeg hadde fått høyeste poengsum totalt og for enkeltbilde, noe som gjorde meg til den mestpremierende fotografen i Sørlandets laugskonkurranse 2015. 

Siri Sødahl holder diplom for sørlandets laugskonkurranse

Resultatet ble 1 sølv, 1 bronse, og 2 hederlige omtaler. Dette gav meg også Laugskruset og Daguerre prisen. Snakk om premiedryss! Det gikk litt over forventet. Laugskruset gies til den som har høyeste poengsum på et bilde, altså det ble gitt for sølvmedaljen jeg fikk. Mens Daguerre prisen blir gitt til den som har høyest samlet poengsum. 

Siri Sødahl fra Kristiansand viser frem i glede laugs kruset

Dette er da en forløpende konkurranse til den store landskonkurransen i fotografi som har innlevering i januar. Så det er ingen grunn til å senke skuldrene. Her må det jobbes videre for å gjøre sitt beste i landskonkurransen til neste år.

Fotograf Siri Sødahl viser frem diplomene fra laugs konkurransen på Sørlandet


Bruke vinduslys til lyssetting

Siri Sødahl

Når jeg fotograferer kunstfotografiene mine så er jeg avhengig av overskyet vær da jeg foretrekker et flatt og mykt lys for bildene mine. Dette gjør at jeg er helt uavhengig av masse utstyr når jeg er ute og fotograferer. Det gjør det så mye enklere å ta bilder når man slipper å dra med seg en hel lyskoffert man må rigge opp. Det samme liker jeg å gjøre når jeg fotograferer portretter. Det enkle er ofte det beste, det stemmer så ofte. Mye fordi når det er enkelt så gidder du faktisk å gjøre det. Kjenner deg igjen, sant? Hvis det eneste du trenger er kameraet ditt for å ta bilde er det enklere å sette i gang, enn om du skulle dratt med deg reflektor og blits. Men du må vite hvordan du skal bruke det naturlige lyset. Jeg tenkte jeg skulle vise deg to eksempler på hvordan jeg ofte gjør det.

portrett i vinduslys

Bildet over er utrolig mykt og uten skygger. Dette fordi jeg har stått vendt mot et stort vindu uten direkte sol. Du vil kunne få til det samme ved å bruke en diger softboks plassert rett forfra mot modellen. 

lysdiagram

Her ser du et diagram over oppsettet bare at jeg hadde en stor rekke vinduer i stedet for softboksen. Det viktige er at sola ikke skinner inn gjennom vinduet. Da mister du den myke, jevne effekten. Et annet element som er med på å gi et mer interessant uttrykk er valg av objektiv. Dette portrettet er fotografert med et 85mm objektiv med blender F1.8. Det er dette som gir den blury effekten. Når du bruker en så stor blender og et zoomobjektiv kan du fotografere omtrent hvor som helst uten at omgivelsene blir forstyrrende. Det er helt konge! Jeg er veldig glad i 85mm-eren min til portrettfotografering. 

 Har det litt gøy med den ironiske t-skjorta "No photos please".

Har det litt gøy med den ironiske t-skjorta "No photos please".

Her har jeg byttet plassering av vinduslyset og byttet til 50mm. Denne gangen har jeg vinduet på modellens høyre side. Ser du hva det gjør med bildet? Nå har jeg fått mer skygge på bildet. Lyset er med på å forme ansiktet på en annen måte. Ansiktet virker smalere enn på det første bildet. Siden vinduet er så stort vil lyset falle jevnt over hele bildet og det skapes ingen harde kontraster. Du ser kanskje lysflekken på veggen ved siden av planten. Dette er sola som har sneket seg inn. Her ser du hvor stor kontrast det blir mellom lys å skygge når sola blir lyskilden. 

Med det samme vi er inne på dette bildet vil jeg vise et annet bilde fra samme posisjon for å vise hvor mye posering og lysretning har å si.

Portett i stua med vindu som lyskilde

Her har jeg satt meg motsatt vei. Legg merke til hvor mye større låret ser ut i fra denne vinkelen i forhold til det første bildet. Her får hele låret lys på seg og er vinklet ganske direkte mot kameraet. Ikke så heldig om du hadde andre ønsker for bildet. Men som du ser på det første bildet så er låret på skyggesiden og dermed ikke så fremtredende. Låret er selvfølgelig like stort, men det føles ikke slik ut. Så tenk på hvilken retning kroppen er vendt mot i forhold til lyset når du fotograferer. Jeg liker å stille kroppen vekk fra lyset og vri hodet tilbake mot lyset (om du forstod).

Her er forresten et lysdiagram for dette oppsettet. Samme greia her med at softboksen på bildet tilsvarer vinduet mitt.

lysdiagram for side vinduslys

Jobbe med hva man har

Siri Sødahl

Jeg har ikke mitt eget studio, og jeg eier ingen stilige blitslamper. Like vel får jeg til å ta bilder verdig et studio. Man jobber med hva man har.

Hvor tror du dette bildet er tatt?

Jeg skal ikke vente på svar fra deg, men si det med det samme.
Dette bilder fotograferte jeg hjemme i min egen stue en kveld jeg kjedet meg. Jeg synes selv at det ser ut som dette bildet er tatt i et skikkelig studio, men omgivelsene rundt minner om alt annet enn et studio. Det er ikke så mye som skal til for å få til noe som dette skal du se.

Hjemmelaget studio hos fotograf Siri Sødahl i Kristiansand

Slik så det ut under fotografering. Ganske annerledes enn inntrykket fra fotografiet, eller hva? Jeg har bare et stativ så blitsen måtte få dette mens kameraet måtte ta til takke med stigen og noen bøker. Slik går det når man skal ta bilder av seg selv, litt mer utfordringer. Jeg bruker en speedlight med en softboks til som fungerer like godt som en studiolampe. Bakgrunnen er et grått laken jeg har festet til taket med gaffateip. Gaffa er en fotografs (og mange andres) beste venn. Den har reddet meg i flere situasjoner. En gang lagde jeg en solskjermer av den for å få en blits til å gå av i fra blitsen til en annen. I det en gjeng barnehageunger var på vei ut til meg på gruppefoto oppdaget jeg plutselig at den ene blitsen ikke ville gå av. Litt småkrise.... Men gaffa kom til unnsetning!

Så som du ser så er det et ganske provisorisk studio, men det funker. Jeg får tatt de bildene jeg skal, og hvordan det ser ut utenfor bilderammene har jo ingenting å si. Så ikke vær redd for å komme med oppdrag til meg. I tillegg er veggen på høyre side av bildet dekket av vinduer som gir meg det deiligste naturlige lyset. Jeg skal senere legge ut et innlegg med bilder jeg har tatt med bruk av dette vinduet. Så følg med. 


Bandfoto med KELVIN

Siri Sødahl

Kjenner du til bandet KELVIN? De har utspring fra institutt for rytmisk musikk ved UIA. Og jeg synes de spiller skikkelig tøff musikk! Så da de spurte om jeg ville ta bandbilder for dem så var det klart at jeg måtte si ja. 

De slapp nylig sin nye singel "Lights are low" og nylig kom musikkvideoen ut. Musikken deres er elektronisk pop og er så behagelig å høre på. Når jeg skal fotografere andre er det viktig at jeg kan sette meg inn i hva de ønsker visuelt og at dette stemmer overens med hva jeg gjør. Så når dette var musikk jeg lett kan sette på av eget valg gjorde det jobben enklere. Bilder og musikk handler jo så mye om følelser, så det hjelper ikke å bare kunne fotografere, man må og kunne relatere seg med innholdet. 

Så for å sette deg inn i følelsen synes jeg du skal ta en titt på musikkvideoen og sangen deres "Lights are low".

Det litt vittige er at jeg helt tilfeldig klarte å velge samme location for fotograferingen som de hadde på musikkvideoen. Jeg hadde ingen aning om at det hadde filmet der da jeg valgte stedet. Da sier vi at det var helt "meant to be". Og for en gangs skyld fikk jeg perfekt vær. Det var helt overskyet og litt vind i lufta som satte perfekte rammer for fotograferingen.

Så her kan du få se noen av bildene som kom ut av dagen.


Hva skal man med julekort?

Siri Sødahl

Jeg synes julekort er en kjempefin tradisjon.  Man tar seg tiden til å sende et bilde av hvem man er sammen med et brev om hvordan det går. For jeg synes at man skal ta seg tid til å skrible ned noen ekstra ord om hva som skjer i livet og hvordan man faktisk har det. Jula er en tid til å vise omtanke og varm for hverandre. Så jeg er ingen stor tilhenger av masseproduserte julekort med "God jul og Godt nyttår. Hilsen xxxx" og så er det alt som står. Personlig synes jeg man da nesten kan la vær å sende ut kort. Samtidig så ser jeg at det er tidkrevende å skrive et skikkelig julekort til alle du ønsker å sende til. Men jeg tror på at det er verdt det. Det kan glede noen mer enn hva du kanskje tror. Husk at det er de små tingene i livet som utgjør en forskjell.

Jeg har hatt en tradisjon de siste årene å ta et skikkelig julekortfoto og sende med et koselig brev. Dette har blitt en kreativ utfordring for meg hvor jeg utfordrer meg selv i en leken kreativ retning. Her kan jeg prøve ut en ny stil, og jeg har i tillegg et "oppdrag" til å ta et nytt bilde. For uten oppdrag så er det lett å bli sløv og la vær å produsere nye prosjekter. 

Her ser du et utvalg av tidligere års julekort. "Merry Christmas"-kortet var fra året mitt i USA hvor jeg i siste liten fant ut at jeg skulle fikse et julekort i år også. Det ble bare digitalt, men det er bedre enn ingenting. 

Og nå er tiden inne for å lage årets julekort! 

Jeg fant plutselig ut at jeg begynner å få dårlig tid. For om to uker stikker jeg til California, og når jeg kommer hjem igjen er det plutselig blitt desember og jeg har annen jobb å ta meg til.
Men jeg vet ikke hva jeg skal finne på i år. Det kom så brått på så jeg har ikke klart å sette i gang tankeprosessen enda. Jeg aner ikke i hva slags retning jeg skal gå i heller.

Har DU noen forslag til meg?
Vær kreativ og spontan.