Julekort er en herlig tradisjon
Etter et par års fravær fra tradisjonen tvang jeg meg selv til et forsøk på julekort igjen i år. Årets resultat er ikke særlig julete, men det har en mer ettertenksom følelse rundt seg. Motivet ble til ved at jeg lette igjennom gamle bakgrunnsbilder for å lage et nytt landskap. I tillegg holdt jeg på å sy en kjole jeg ønsket å kunne bruke til noe.
Bevar historien
Årets julekort har fått tittelen “bevar historien”. Ikke ukjent materiale, men i år har vi fått tid til å tenke over hva som er viktig for oss. Året har gitt oss mulighet til å finne ut hva vi ønsker å bruke tiden vår på. Det er utrolig mange muligheter i verden i dag, men vi har begrenset med tid og energi. Dermed blir det viktig å være bevisst over hva man ønsker å prioritere og hvilke relasjoner man ønsker å ta vare på. Jeg ønsker at vi denne julen kan se hvilke gleder man har fått i løpet av det siste året, og hvilke minner man ønsker å ta vare på til fremtiden.
Selv har jeg fått en nærmere relasjon med mine nærmeste venner. Det å begrense antall mennesker man bør være sammen med har gjort det enklere å komme i dybden med enkelte venner. Bakdelen har vært at man blir ensporet i samtaleemner og mangler meninger som er helt ulike sine egne. Samtidig har jeg funnet tid til flere kreative prosjekter da det ikke har vært noen arrangementer man burde delta på.
I høst har sying vært det store prosjektet jeg har holdt på med. Jeg blir helt oppslukt i det, og kan sitte i mange timer, sulten og trøtt, bare for å fullføre prosjektet mitt. Det har samme effekt som et godt redigeringsprosjekt i Photoshop. Det er når du overser både sult og andre grunnleggende behov at du vet du gjør noe du elsker. Kjolen på bildet har jeg sydd ut av 3 ulike duker kjøpt på bruktbutikk. Jeg er veldig fornøyd med at designet ble slik jeg hadde sett for meg. Kjolen har et tydelig brudekjolepreg, så det er nok ikke en kjole jeg kommer til å bruke til så mye annet enn fotografering. Da er det godt å vite at den ikke har kostet meg mer enn et par-tre hundre kroner (i tillegg til timene med sying).
Foran kameraet
Jeg vil jo si at jeg er relativt flink til å overse det som skjer rundt meg mens jeg står og fotograferer. Er du enig? Det er greit å ikke bli flau over hva man holder på med, men jeg har samtidig ikke behov for å komme i prat med folket som går forbi meg. Det er en god hjelp å kunne se og delvis styre kameraet i fra mobilen. Bare det å kunne feste fokuset fra mobilen i stedet for å prøve å feste det manuelt er en utrolig hjelp. Jeg blir veldig sliten av å ellers skulle finne fokuspunktet manuelt. Teknologisk utvikling altså! Fantastisk.
Og med det vil jeg få ønske dere en god jul og et godt nyttår.
